Fjellrype jakt er perfekt til trening av fuglehund siden man får trent mange ting samtidig, når det gjelder praktisk jakt med hund. Ung hund så vel som erfaren hund, da bare med noen forskjeller på trenings detaljer. Spesielt når skogrype, orrfugl og tiur bestanden er lav.
Ung hunden i band: trening av respektering av at fugl flyr opp, med sitt ordre, samt tilvenning skudd, hunden vil se at fuglen letter og så detter ned, her er det veldig viktig å beholde roen og ikke sette hunden etter fuglen, før man merker at hunden har roet seg heilt. Fuglen er død, den drar ingen sted, konsentrer deg om hunden! Har du ikke trent grunnleggende apport trening på hunden hjemme, slipp ikke hunden frem de første gangene, sett hunden igjen eller gå rolig frem begge to, dette for ikke ause opp hunden og la han tro at han ved en senere anledning kan kjøre på og hente. (Knall apportør). Man vill etter noen repetisjoner få en harmonisk glad hund som respekterer at fuglen letter.
Hunden vil også forstå etter noen turer at det ikke blir noe fugl i sekken uten at far/mor er ved siden av den og feller fugl, så den kan få denne deilige varme rypen i kjeften. Det er jo dette som er hele kjernen med det å jakte med hund, jakte sammen mot et felles mål som et team.
Den erfarne hund uten band: Fjellrypejakt med den erfarne hund går mer på pirk, her lar du hunden gå fri ved fot og slår hardt ned på evt unoter. Nå går treningen ut på mer samarbeid, jobbe som et team og her har du mulighet til å spesialisere apporten. Hunden skal være komplett rolig ved oppflukt. Igjen la hunden få roet seg ned før den får apportere. Hunden lærer seg fort på kroppsspråket til far at nå skjer det noe snart, og du vil kanskje oppleve at din håpefulle begynner å avansere frem samens med deg, fri ved fot, LIVET ER HÆRLIGJ
Det er en fordel at hunden mestrer: Sitt, innkalling og en grunnopplæring i apport før man starter med denne trening.
(Men så har vi de som ikke stiller så strenge krav til hunden…. Tja da er det bare å komme seg opp på fjellet å kose seg, men det må nevnes at Fjellrypa ikke trykker for hunden så da vil det være mange fine hvite prikker på himmelen.)
Samhørighet i forskjellige miljøer og det at hunden får være med, sørger for at hunden blir mer kontakt søkende og forhåpentlig vis ikke går så stort, dette får du igjen når du beveger deg på skogfugl jakt i tett vokst skog.
Til slutt vil jeg nevne at vi på denne breddegrad ikke har særlig utnytte av for stor gående fuglehunder, her er det Kontakt som gjelder for å få noe utbytte, og for kritikerne av jakt med stående fuglehund er det bare en ting å si,” rypa er mer spennende for oss i livet” vi trener og trener for å få den ultimate fuglehund, ikke for å skyte flest ryper men for å se hva vi har brukt alle de hundre timene på, det er mange ting som skal klaffe før fuglen er i sekken, og om vi skulle være så uheldig å skade fuglen i et skjevt skudd, ja da finner vår gode venn den skadeskutte, slik at den slipper lidelser og til slutt ender som mat i en sulten reve kjeft.