ROVFUGLER PÅ FJELLET

På mine turer i fjellet har jeg registret at rovfuglene er godt representert i fjellheimen, Spesielt fjellvåken.

Fjellvåken er vår mest vanlige rovfugl i fjellet og man kan lett la seg irritere når man ser noen par for så å gi den skylden for dårlig med ryper i det terrenget man ferdes i.

Men.. i stedet for å iritere seg skal man heller nyte synet av denne fjellets fugl..
Fjellvåken tar lite ryper i forhold til sine andre slekninger og de ryper den tar oppveies til en vis grad av at den tar rypens fiender.
Hadde vi ikke fjellvåken i fjellet ville nok reirplyndringet øket.
 
Fjellvåken tar mest smågnagere. Av og til tar den  ryper og hare, men den tar også røyskatt og kråker. fjellvåken er en trekkfugl.

Jeg har mange ganger latt meg imponere av rovfuglenes akrobatikk i fjellet men også utenfor huset sammens med min familie, når spurvhauken virkelig utfolder seg etter fuglene...  Men.......................

Jeg ønsker ikke å bli oppfattet som rovdyrfientlig, men Nå synes jeg bestanden med rovdyr/rovfugler generelt begynner å bli stor...
Hva med å åpne for en diskusjon ang lisensjakt på rovfuglene på lik linje med jerven?

Her er det ikke snakk om å gi rovfuglene skylden for det ene eller det andre, men bestanden av rovfugler generelt, er nå veldig høy her oppe i nord mange plasser.

Dette er nå min mening.. Men det er vel som med mange andre ting at man må stole på spesialistene og de som veit. Nå får vi bare håpe at de har kontroll på de besluttninger som blir gjort ang viltet i vår natur. 

HUNDENS LUKTESANS

Mange ganger når jeg har vært ute på jakt om høsten, har jeg ofte latt meg imponere av hundens evne til å filtrere alle de forskjellige luktene som er i fjellet/skogen.

Når vi som menneske kan kjenne den rikholdige flora av dufter, ja da kan man bare tenke seg til hva hunden bombarderes med av lukter. Jeg må innrømme at tanken på å få oppleve hundens luktesans har streifet meg og ville vært eventyrlig i høstfjellet, men sannheten er nok at det ville vært en forvirrende opplevelse, for vi mennesker har veldig liten plass avsatt i hjernen vår til luktinformasjon, i forhold til hunden.

Hunden flyter i et systematisk søk som en bølge over terrenget på jakt etter fuglevitring.  Den lar nesen gjennomstrømmes av luft full av informasjon. Plutselig er den rette lukten der, en nerveimpuls ledes gjennom luktenerven til luktesentret i hjernen, hvor lukten blir gjort om til en luktopplevelse, denne påvirker så andre sentre i hjernen og utløser til slutt det vi kaller stand, den ”setter” fuglen og prøver å holde fuglen trykkende.

Om Vinteren er det mye enklere for hunden, her filtrerer naturen selv bort mye lukter med å legge et teppe med snø på bakken. Fjellet lukter bare ryper, busker og noen trær. Det er derfor man kan oppleve så stor forskjell på den hunden som om høsten ikke virket noe særlig imponerende, men som nå om vinteren vise seg som en stor viltfinner. Hunden lærer seg fort hvor fuglene ligger også, det er bare hunder med lite jakt erfaring,  som søker over store flate snødekte områder uten kvist og rakler.

Vitringen er best på den tiden av døgnet rypen er mest aktiv, altså på morningen og kvelden, fuglen avgir luktmolekyler når den beiter. Om morningen varmes bakken opp, luft og vanndamp stiger til værs, om kvelden får man motsatte forhold, siden solen daler og bakken avkjøles. Vitringen legger seg da på bakken, det er derfor ettermiddags jakten ofte byr på mange fine fugl situasjone

RYPER I VINTERLAND


Å observere en rypeflokk om vinteren er de færreste forunt, uten selv å bli observert. Flokken beiner som regel unna før den til slutt seiler av gårde på stive hvite vinger.

Vinteren er rypenes mest sosiale tid, de holder sammen i familiære grupper, men ofte er flokken tilfeldig.

 Rypeflokken har mange øyne og ører, men det er en leder der med noen småsjefer rundt seg, som blir vist stor respekt. Det er et rangsystem i flokken der hønene ser ut til å ha rolige dager langt nede på rangen.

Lederen i flokken er en selvsikker og tøff stegg som ikke nødvendigvis er den smarteste, men siden han er selvsikker, yter han stor respekt. Om denne steggen tar til vingene, ja da  drar resten av flokken også.

Av og til kan man observere det man tror er enkeltfugl, men man kan regne med at det er flere ikke så veldig langt unna. For rypene er eneboertilværelsen en unaturlig livsform.

Dagen starter som regel for rypene ved det første lysglimt om morgenen, rypene er tidlig oppe for å beite, det meste av dagen går med til å få i seg mat.

Beitingen foregår morgen og kveld. Midt på dagen har de pause og da graver de seg gjerne ned  for ly av kulde og vind.   

De har det travelt når de går der og beiter, de går å napper litt her og der og haster videre, de står aldri lenge på en plass å snaubeiter. De kapper kvistene i centimeter lange biter og kan greie så mange som 30 i minuttet. Helst vil de ha rakler men ofte så må de ta til takke med bjerkekvister.

Rypene er knyttet til krattvegetasjon, her finner den mat og ly for fiender. Rypene liker å spise fra bakken, derfor finner man ikke ryper i storvokst bjerkeskog.

I løpet av en dag kan de tilbakelegge 1 til 2 kilometer til fots og spise opp til 10 000 biter, med en samlet vekt på 200 gram, det sier seg selv at her går det mye igjennom tarmene så de går og skiter hele tiden, selv i nattdokken gjør de ifra seg.

 Om man tar rypelorten fra en nattdokk og legger den utover bakken, kan man ofte få en stripe på 2 meter med skit.

Man har lenge trodd at rypene hadde vanskelige forhold om vinteren, men forskningen viser at rypene om vinteren er i meget god form og har større vekt enn tidligere på året.

 

 

Enslig rypestegg... Ja, men.....De andre er nok ikke så langt unna.

                  KJEKT Å VITE OM DU SKAL JAKTE I SVERIGE.

<!--[if !supportLists]--> <!--[endif]-->Sverige er delt opp i lan, noe som tilsvarer våre fylker. Rypejakta er konsentrert om de tre nordligste: Jamtland, Vesterbotten og Norrbotten.

 

<!--[if !supportLists]-->   <!--[endif]-->Tidspunktet for rypejaktstart i Sverige er en forvirrende affære. Startpunktet er nemlig avhengig av din Nasjonalitet, dato, fylke/lan  og år.

 

 

<!--[if !supportLists]-->   <!--[endif]-->På privat grunn er det fritt frem for også  nordmenn fra 25 august.

 

<!--[if !supportLists]-->   <!--[endif]-->I Sverige er jaktområdene regulert i kvoterte og ikke kvoterte områder. I kvoterte områder selges et forhåndsbestemt antall jaktkort og i ikke kvoterte områder er salget ubegrenset. I kvoterte områder vil altså sesongslutt variere med jakttrykket.

 

 

<!--[if !supportLists]--> <!--[endif]-->Alle må betale den Svenske jeger avgiften , dette skjekkes som regel ved kjøp av jaktkort.


<!--[if !supportLists]-->

  <!--[endif]-->Våpenet og ammunisjonen  må fortolles på internett:  http:/tid.tullverket.se/svd/  Om du velger å ikke gjøre dette på nett, må du gjøre det på nærmeste tollstasjon, pass på at tollstasjonen er åpen slik at du slipper unødig venting. Husk  også og fortolle våpen og ammo tilbake inn i Norge.

 

 

<!--[if !supportLists]--> Fangstrapportering er også veldig viktig å huske på, enkelte steder praktiserer de svarteliste, og i verste fall får du ikke kjøpt jaktkort neste år.

 

<!--[if !supportLists]-->   <!--[endif]-->Et døgns jakt på statsgrunn koster som regel 150-250 Svenske kroner. Jakt på privat grunn kan komme opp i flere tusen kroner dagen med guide.

 

 

<!--[if !supportLists]-->   <!--[endif]-->Helikoptertransport er vanlig i Sverige og det vinnes mange firmaer som villig frakter deg og din hund ut i fjellheimen.

 

 

SKITT JAKT!

Petter og hundene på jakt i Sverige 2010.

HVORFOR ER VI JEGERE.

Hei Jeger venner. (2009)

 

Jeg har over lengre tid tenkt på over hva det er som gjør at vi er jegere

 

 Jegere er i ferd med å bli miljø forkjempere.
Nå er det på tide vi jegere sier i fra og tar det berømmelige bladet fra munnen, forstå seg påere er i ferd med å vinne terreng og jegeren er taperen, dette handler ikke om flere ryper men flere lover som personer med panikk og uten forståelse og kunnskaper får leke seg til.


I dag har vi bag limit, denne er kommet for å bli og er en god/ok ordning.

Fredning har vist seg med mangeårig forskning, ikke har noe for seg uten effektiv rovdyr bekjemping og da med for såvitt godt resultat men da med påfølgende fare for stor dødlighet blant rypene, siden de svake individene får utvikle seg.
 

Som vi vet er det den sterke fugl som greier seg etter jul, og ja det er denne fugl vi vil skal forplante seg videre.
Vi vet også  jegere ved gode år tar ut i underkant av 10% av den totale fugl bestand.

Det er kun de ivrigste jegerne som jakter sesongen helt ut og det er ikke mange av oss, det er også en uskrevet moralsk regel om å vise måtehold etter jul, som de fleste følger, Selvfølgelig finnes det unntak der det skytes "mye" av enkelte personer men vi må skille mellom jakt og vandalisme, når dette er sagt må jeg bare få understreke at det ikke er disse enkelt personene som ødelegger rype bestanden, nei her er det andre faktorer som spiller inn.. Og de må vi se på, naturlige svingninger har det bestandig hvert. I vår natur ar det terreng som er ufremkommelig for jegere og andre predatorer, disse terrengene vil være buffer soner for rypene, så en fredning eller begrensning har lite eller rettere sagt ingen betydning for bestanden av vilt.

Den Norske jegeren er i ferd med å gjøre seg en bjørne tjeneste, det snakkes etikk og moral i aviser og tv, og jegeren er mange ganger fremstilt som synderen, jegeren går fem på, og skal begrenser seg, og i verste fall legger våpenet på hylla, nå må jegeren stå fram og stå for at vi er jegere, vi forvalter og høster av det naturen gir oss, og flertallet høster med måte, slik en god jeger skal gjøre.

 Vi er i ferd med å gi fra oss retten til å jakte, vi ser hva som skjer med  mange av jaktområdene, det er snart bare den med feite pengebøker som får jakte i et begrenset tidsrom.

Nå må det være stopp på at personer uten grunnlag for å uttale seg, får sitte å finne på ting, bare for å ha noe å gjøre.

 At de har lite greie på hva de snakker om har vi mange nok gange hørt.

 

Her holder enkelt personer og skal undergrave statens forskning som i sin tid kostet flere milioner kr. Skal enkeltpersoner få synse og mene ting uten at det er grunnlag for det, er jeg redd vi går mot dårlige og magre tider for oss jegere.


Hvem skal ta tak å si i fra, jeg mener jegeren, for det er vi som ferdes i naturen og vet hva vi snakker om, men er jegeren blitt puslette og ikke tør stå for det han/hun er, ja da vet ikke jeg.

Er det slik at de som mener og tror, skal forvalte viltet, i vår natur?....
I gode år høster man av overskuddet mens i dårlige år, trår man litt varsomt frem.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.05 | 12:18

Hei jeg er veldig intresert i å kjøpe meg en gordon setter å lurer på om dere har valper eller planlegger noen valper i nermeste fremtid?

...
29.11 | 21:24

Gratulerer med 1års dagen i går alle unghundene -kull 2012

...
13.01 | 13:37

Hei. Eg leirer etter noken tegninger til reve feller og so lurte eg på om dykk har det?? Går det eventuelt og få på Mail so en kan printe ut? Mvh Kristian

...
29.11 | 18:23

Gratulerer med nytt kull til dåkker!

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE